this is a picture of m

Dette er minste jenta pauline paa besoek oppe hos meg...

Her er de to jeg passer paa, er de ikke soete?

c'est Manon

maintenant j'ai une fille au pair .

Mon frère casse le bras en tribuche

et ma soeur elle est en plaine forme.

Det er ikke sa mye jeg har skrevet her i marseille, men maa nesten ta det som et postitivt hint og et tegn paa at jeg faktisk har noe aa gjoer paa.
Naa har jeg mindre enn to mnd igjen i Frankrike, det er helt vannvittig saa fort tiden har gaatt, men allikevel saa sent...Ungene har utviklet seg fra aa vaere noen bortskjemte tilnaermet monstre, til aa bli forsatt litt borkjemte men soete unger. Fra det aa legge seg ned paa gulvet aa hyle naar jeg ber dem ta en dysj til selv aa si "je prend ma doush Ingi..?". Rett aa slett at de gjoer det jeg ber dem om uten aa faa en sutrende "nooon". Sist gang de gjorde det ble de nemlig forbudt Tv paa en uke...det gjelder aa faa de til aa forstaa at en mener det en sier...Men det har ikke bare vaert forferdelige stunder med krangel og straffing; vi har f.eks hatt noen morsomme stunder naar jeg har faatt i oppdrag aa laere dem en sang. Det kan vi vell si har har vaert tilnaermet umulig, kan man ikke synge saa kan man ikke synge. Jeg lover at aa hoere disse to synge saa kan en lett tro at mine fedre er norske pophelter, for verre sang en det har jeg aldri hoert. Jeg viste ikke at det gikk an aa synge saa daarlig.
Selvfoelgelig naa for tiden bruker vi mye tid i bassenget i hagen, naa som de ogsaa endelig har lov til det som det er naadd opp til 27 grader. For ikke aa rappe for mye opp i daarlige minner, men jeg lot dem vasse naar det var 20 grader i luften og 15 vannet det ble det en helt forferdelig katastrofa av her i huset/bygden. Saa alle som tror at jeg ikke har noe taalmodighet, maa nok innse at de har tatt feil, for oppholde mitt i denne familien har ikke bydd paa noe annet enn taallmodighetsproever.